Skip to content

Flyktningholdninger og integreringsansvar

Jeg har fått i oppgave å skrive om et problem jeg vil løse, og da jeg tar en bachelor i PR og samfunnspåvirkning, blir det naturlig for meg å ta opp et samfunnsproblem. Et tema som er høyst aktuelt er flyktningkrise og innvandringspolitikk. Det er nemlig stor uenighet om Norges involvering i flyktningkrisen og den politikken vi fører når det gjelder innvandring. Jeg skal ikke drøfte dette, men vil heller skrive om det jeg anser som et problem; holdninger til de flyktningene som faktisk kommer til Norge, og integreringen av dem.

Over de siste månedene har jeg blitt kjent med en gutt som heter Muhammed. Han er omtrent like gammel som meg og har flyktet fra krigsherjede Syria til hjembyen min i Norge. Jeg bor vanligvis i Oslo så dialogen går stort sett via Facebook, men da jeg var hjemme sist fikk vi møtes over lunsj. Muhammed liker å spille fotball og henge med venner som gutter flest, men er likevel ingen alminnelig gutt. Han har opplevd krig og bærer med seg minner om tragedie som jeg ikke engang kan forestille meg. Han har vært på en lang og livsfarlig reise over Middelhavet for å komme til Norge, hvor han har vært i overkant av et år. Han kom bort fra sine foreldre og fire søsken på flukten, har ikke sett dem på flere år, og kjenner på et sterkt savn hver eneste dag. Dette er en gutt som har mistet hjem, venner og familie på grunn av krig, og som har flyktet til trygghet for en mulighet til å gå på skole og følge drømmene sine.

Muhammed har vært heldig. Han var én av 16 837 asylsøkere som fikk oppholdstillatelse i Norge i fjor, blant de 65 millioner menneskene som er på flukt i verden i dag. Det er som å vinne i lotto, men han kjenner seg neppe som noen lottovinner. Det er nemlig ikke nok å vinne gullbilletten til Norge.

 

Utenom norsk-læreren sin, er jeg og familien min omtrent de eneste nordmennene han har kontakt med. Årsaken er ifølge han at ”mange nordmenn nekter å snakke med meg fordi jeg er flyktning”. Hvor trist er ikke det? At en så snill, imøtekommende og lærevillig gutt, opplever å bli møtt av en kald skulder. At en gutt som så inderlig ønsker å lære seg norsk språk og kultur for å få innpass i sitt nye hjemland, ikke får muligheten engang – bare fordi han er flyktning. Hvorfor er det slik?

Fremmedfrykt skaper dårlige holdninger
Ifølge Statistisk Sentralbyrå oppgir en tredel av nordmenn at de synes det bør bli vanskeligere for flyktninger å få opphold i Norge, og omtrent like mange mener at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet. I nettavisenes kommentarfelt herjer fremmedfrykten, og selv om disse nettrollene utgjør en liten del av befolkningen er det ikke til å stikke under stol at mange nordmenn har en fremmedfiendtlig holdning. Folk er redde for terror og islamister – og det er lov – men man kan da ikke frykte 1,5 milliarder muslimer for det en brøkdel har utrettet? På samme måte som at man ikke kan være skeptisk til Ola Nordmann for det én mann gjorde 22. juli. Man kan ikke gi en kald skulder til en muslimsk gutt, i frykt for at han skal være islamist. Man kan simpelthen ikke la frykten overgå medmenneskeligheten.

For dette handler om medmenneskelighet – ikke politikk. Det handler ikke om hvorvidt vi skal ta i mot flyktninger, eller hvor mange vi skal ta imot i løpet av et år. Det handler om enkeltindivider, og hvordan vi skal ta imot de som faktisk kommer til Norge og får oppholdstillatelse her. Det handler om å vise medmenneskelighet, et menneske overfor et annet. Det handler om integrering, noe som ofte diskuteres i den offentlige debatten – om hvor viktig det er at flyktninger og innvandrere integrerer seg i det norske samfunnet. Men hvem sitt ansvar er egentlig det? Er det ikke vårt ansvar å integrere våre nye landsmenn? Å ta dem imot med åpne armer og ønske dem velkommen?

«Språk kan stoppe integreringen. Eller starte den. Nå er det din tur til å prate.»

Felles ansvar for problemløsning
Ved å bruke min stemme og formidlingsevne til å belyse dette temaet håper jeg å være med på å løse problemet jeg har tatt opp. Jeg vil gå foran som et eksempel og vise at det kan oppstå vennskap og gjensidig glede og læring mellom mennesker med vidt forskjellige bakgrunner. Med min utdanning i samfunnspåvirkning vil jeg kanskje også kunne bruke min kunnskap til å jobbe med temaet i fremtiden.

Uansett, så er dette et problem vi alle må bidra til å løse, og jeg tror alle har et forbedringspotensiale når det gjelder hvordan vi tar imot og inkluderer flyktningene som kommer til Norge. Så neste gang du møter en flyktning håper jeg du tenker over at dette er et menneske som sannsynligvis har mistet alt, og som har lagt ut på en livsfarlig flukt fra et krigsherjet land – bare for å få en sjanse til å starte på nytt. Det er muligens et menneske som føler seg ensom, og som desperat ønsker å få innpass i sitt nye lokalsamfunn. Og da håper jeg at du møter dette mennesket med et smil, et anerkjennende nikk, eller stopper opp for å slå av en prat. Jeg håper at du ønsker dem velkommen.

For ”du klarer ikke å skape fred i verden, og du klarer ikke å avskaffe fattigdom. Men du klarer å si velkommen” – Leo Ajkic 

Skjermbildene er fra NRKs ”Flukt” med Leo. Om du ikke har sett serien enda anbefaler jeg den på det sterkeste. De fem episodene kan du se her.

 

RSS
Twitter
Follow by Email
LinkedIn

5 Comments

  1. Dette er et høyst aktuelt tema, som det er viktig å belyse. Som du skriver er dette faktisk noe vi alle kan være med på å løse, og det koster så lite! Altså bare et lite smil, kan bety så mye. Dette innlegget mener jeg alle burde lese og reflektere over. Veldig godt skrevet!

  2. Hei,
    Velskrevet innlegg om et veldig viktig tema. Det fanget min oppmerksomhet at du innledningsvis tok med en historie du selv har opplevd og har erfaring med. Ellers har du helt rett i at det er vårt ansvar å bidra til best mulig integrering- kanskje spesielt oss unge som skal prege samfunnet i lang til fremover. Det vil alltid være vanskelig å skille mellom politikk og medmenneskelighet, men i denne situasjonen mener jeg det uten tvil er sistnevnte som bør veie tyngst. Flott innlegg 🙂

  3. Thea Kristine Eide Thea Kristine Eide

    Takk for et utrolig bra innlegg! Du belyser et tema som er veldig dagsaktuelt og som berører mange. Flere burde tenke over det du skriver.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *