Skip to content

Uber: en mulighet eller en trussel?

Uber er et resultat av dagens delingsøkonomi og utgjør en trussel for drosjenæringen som er så stor at tjenesten i Norge i praksis er blitt ulovlig. Er det riktig å utestenge fremtidsrettede innovasjoner for å redde eksisterende næringer? Å kriminalisere bruken av nye teknologier? Kan man i det hele tatt stanse denne utviklingen?

Delingsøkonomi er tuftet på tanken om å dele, altså å gjøre våre egne ressurser tilgjengelig for andre1. Økonomibegrepet viser til en forretningsmodell hvor man deler sine ressurser for økonomisk gevinst. Og denne delingen organiseres stort sett via teknologiselskaper som har skapt en plattform for deling. Airbnb og Uber er eksempler på slike plattformer, og sistnevnte har skapt stor debatt. Derfor vil jeg videre belyse nettopp dette.

Hva er Uber?
Uber beskriver seg som et teknologiselskap med et mål om å gjøre transport tilgjengelig for alle. Uber tillater privatpersoner å disponere egen bil for å transportere andre, og ta betalt for det. I teorien et system for det vi før kalte ”pirat-taxier”. Gjennom en mobil-app kan man enkelt angi hente- og ankomststed, og få estimert pris og ankomsttid – før bestilling. Etter reisen kan både sjåfør og passasjer vurdere hverandre fra én til fem stjerner2.

Fra et forbrukerperspektiv er Uber et supert alternativ til tradisjonell taxi. I tillegg til lave priser, skaper Uber tillit mellom sine sjåfører og passasjerer. Og tillit, det er selve glidemiddelet i delingsøkonomien3 . Vurderingssystemet Uber opererer med skaper en gjensidig tillit mellom sjåfør og passasjer fordi man i forkant av reisen kan velge hvem man vil kjøre/sitte på med basert på andres vurderinger. Dette skaper en trygghet som ikke eksisterer i bransjen i dag. Det er et system som både senker brukernes transaksjonskostnader og skaper nettverkseffekter. Jo flere brukere Uber har, jo bedre fungerer systemet.

Skjermdump fra Uber-app

Uber kriminaliseres 
Det har lenge pågått en debatt om hvorvidt Uber er lovlig eller ikke. Utfordringen er at delingsøkonomien er et nyere fenomen som ikke blir adressert i det gamle lovverket. Av yrkestransportloven § 4 fremgår det at man må ha løyve for å drive med persontransport4, men hva menes egentlig med ”drive”? Noen som jobber fulltid og kjører Uber på lørdagskvelder, ”driver” vel strengt talt ikke med persontransport? Politiet anser imidlertid tjenesten som ulovlig, og har avskiltet, bøtelagt og inndratt førerkort hos flere Uber-sjåfører5. Uber blir dermed ulovlig i praksis og dette skyldes nok mye et press fra Taxiforbundet, som har anmeldt både Uber og Uber-sjåfører for brudd på yrkestransportloven og for ”kriminell virksomhet”6.

Jeg kan se hvorfor Taxiforbundet føler seg truet av Uber. Som sagt anser jeg Uber som et bedre transporttilbud fra et forbrukerperspektiv, og tjenesten blir dermed en reell konkurrent og trussel for drosjenæringen. Det gir forbrukerne et billigere og tryggere tilbud. I tillegg jobber sjåførene under andre vilkår enn drosjesjåfører. Med noen få klikk kan hvem som helst bli Uber-sjåfør, såfremt de har plettfri vandel. De kan selv velge når de vil kjøre, og får trolig utbetalt en høyere andel av beløpet passasjeren betaler. Uber kobler sjåføren opp med nye passasjerer når de nærmer seg ankomststedet for å hindre dødtid, og får en oversikt over hvilke områder som er mest lønnsomme. Her er det bare å velge og vrake.

Ønsker fullkommen konkurranse i drosjenæringen 
Jeg anser det likevel ikke riktig av Taxiforbundet å kriminalisere Uber, og forsøke å forby denne konkurrenten for å opprettholde et slags «taxi-monopol» i Norge. Her er også Konkurransetilsynet enige. De vil sørge for virksom konkurranse, som vil si at markedsprisen blir et resultat av samspillet mellom etterspørsel og tilbud. I en rapport fremlegger de flere grunner til at de mener det er en markedssvikt i drosjemarkedet, og at det er på tide at konkurranse erstatter regulering7. Dette betyr at aktører som Uber skal få innpass i bransjen.

Uber befinner seg enn så lenge i en gråsone mellom lovlig og kriminell virksomhet, men delingsøkonomien er her for å bli. Så i stedet for å prøve å beskytte fortiden mot fremtiden og prøve å stanse en irreversibel digital utvikling, bør man kanskje heller se til den tradisjonelle drosjenæringen og hvilke oppgraderinger som er blitt nødvendige der for å kunne konkurrere med tjenester som Uber. 

Kilder:
1. «Nettverksøkonomi»Arne Krokan (s. 126)
2. https://www.uber.com/info/uber-norge/
3. «Det friksjonsfrie samfunn»Arne Krokan (s. 108)
4. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-45
5. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/uber/toeffeste-dom-mot-uber-hittil/a/23894912/
6. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/delingsoekonomi/taxiforbundet-til-frontalangrep-paa-uber/a/23862408/
7. http://www.konkurransetilsynet.no/globalassets/filer/publikasjoner/rapporter/rapport_drosjemarked-for-fremtiden.pdf (s. 16 + 33)

RSS
Twitter
Follow by Email
LinkedIn

2 Comments

  1. I like the valuable information you provide in your articles.
    I’ll bookmark your weblog and check again here
    frequently. I’m quite certain I will learn many new stuff right here!
    Best of luck for the next!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *