Skip to content

Digitalisering – synk eller svøm

Vi går med full fart mot et digitalt nettsamfunn og en overgang til det man kaller den 4. industrielle revolusjon. Den digitale teknologien påvirker både samfunn og organisasjon, og gjennomgår en utvikling som man som organisasjon må tilpasse seg for å overleve. Den industrielle teknologien er et synkende skip og som organisasjon kan man stå igjen på Titanic, eller stige på redningsskøyta og «svømme» videre.


Mange har nok en viss oppfatning av min generasjon – de digitalt innfødte, og vår bruk av digital teknologi. Vi som virker så oppslukt i sosiale medier, og fremstår som virkelighetsfjerne fordi vi ”alltid sitter med nesa i skjermen” og ”ikke får med oss det som skjer rundt oss”. Sistnevnte er kanskje den største misoppfatningen her. Tvert imot får vi med oss svært mye. Dagens samfunn er i en overgangsfase fra å være et industrielt produksjonssamfunn, til å bli et digitalt nettsamfunn, og for dette nye samfunnet regnes sosiale medier å være selve infrastrukturen. Den nye digitale teknologien vil også påvirke det samfunnet vi lever i, som igjen vil sette nye krav til arbeidsprosesser, ledelse og kompetanse.

Overgangen til denne teknologien er nemlig irreversibel, og organisasjoner blir nødt til å følge denne utviklingen og tilpasse seg for å overleve. Et gjennomgående eksempel gjennom min studietid har vært Kodak, som gikk fra å være markedsleder innen film og foto til å gå konkurs. Et selskap som valgte å overse digitaliseringens utvikling og som dermed ikke lenger var konkurransedyktig i et mer digitalt marked. Så i stedet for å ignorere overgangen til et digitalt nettsamfunn, og kritisere de digitalt innfødte for vår tidsbruk på nett, bør man heller se til nettopp disse unge menneskene – det er nemlig vi som er fremtiden.

Som Arne Krokan gjenga i sin bok ”Nettverksøkonomi” het det fra Det hvite hus i 2013 at (de digitalt innfødte) ”are the leading edge of where the country is headed ideologically as well as demographically” 1 .

Vår generasjons erfaringer og kunnskap om digital teknologi, transaksjonskostnader og nettverkseffekter blir tatt med til arbeidslivet, og denne kompetansen kan være en svært viktig ressurs. Samtidig handler ikke denne omstillingen bare om å digitalisere tjenester. Dette krever nye forretningsmodeller for utvikling og vekst. Organisasjoner kjemper ikke lenger ”kampen for tilværelsen”, men ”kampen for oppmerksomheten”, og dette krever kunnskap om hva som skaper oppmerksomhet og sammenhengen mellom oppmerksomhet og penger. ”Where ever attention flows, money will follow” som Kevin Kelly oppsummerte det 2.

Det er blant annet dette vi skal lære i løpet av et semester med fordypning i digital markedsføring. Vi har bare hatt én ordinær forelesning og dette er refleksjonene jeg har gjort meg rundt emnet. Jeg har med dette poengtert viktigheten av å ta digitalisering på alvor og omstille seg i takt med teknologien og samfunnet. Og jeg vil bruke de neste ukene på å gå nærmere inn på hvordan man kan gjøre dette, etter hvert som jeg får mer kunnskap og innsikt. Jeg ser frem til å utvide min kompetanse i faget, og dele dette via bloggen i ukene som kommer.

Kilder:
1. «Nettverksøkonomi» – Arne Krokan
2. «Det friksjonsfrie samfunn» – Arne Krokan

RSS
Twitter
Follow by Email
LinkedIn

One Comment

  1. Bra jobbet Ingrid. Det er viktig å ta tak i knaggene fra «forelesningene» vi har og reflektere over hva det du fanger opp der kan komme til å bety for deg og dem som er på samme alder som deg. Og som du skjønner kommer dere til å oppleve store endringer sammenlignet med dine foreldre. Kanskje du skulle ta en prat med dem for å få dem til å innse hvor heldige de har vært?
    Du skriver godt så jeg ser frem til de neste innleggene dine 🙂
    Hilsen fra Arne

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *